Observasjonen «Kasseapparatet»

Det er «ta-med-dag» i barnehagen. Larissa har med seg et kasseapparat, med scanner og display. Hun sitter oppå et bord sammen med en annen jente. Ved bordet sitter også en tredje jente, en gutt, Thomas, og en voksen. Alle barna er 4-5 år gamle. 

Alle barna leker med lekene de har med seg hjemmefra. Så ser Thomas på kasseapparatet. Larissa sier at det er hennes og trekker det mot seg. Thomas svarer at han bare ville se, og sier deretter noe som ikke kan høres på opptaket (han kan heller ikke ses på opptaket ettersom han er i skjul bak et annet barn). Larissa sier så til den voksne at Thomas sier han skal hive slim på det, og peker på kasseapparatet. (Det ligger leke-slim flere steder på bordet). Thomas sier raskt: «Bare tulla. Bare tulla.» Den voksne sier: «Ja det tror jeg også du gjorde. Han tøyse-gutten der.» Hun spør så Larissa om hun kan få se litt på kasseapparatet, om hun kan låne det. «Kan jeg kjøpe den ungen her?» spør hun med munter stemme og holder scanneren inntil Thomas` skulder. Thomas smiler. Scanneren lager ingen lyd og den voksne bemerker at han visst ikke var til salgs. Hun sier så at apparatet kanskje er tom for strøm og kommenterer at det kan veie ting. Alle barna ser på kasseapparatet. Larissa trykker på knapper og forklarer hva de ulike tingene er, og plutselig lager apparatet lyd. «Nå, nå kan vi prøve om han er til salgs» sier den voksne og holder igjen scanneren mot Thomas` skulder. «Jo vi kan kjøpe han» sier hun med munter stemme og smiler. «10 kroner bare, er han så billig?» spør den voksne smilende. Alle barna ler. To barn til kommer til bordet og alle fokuserer på kasseapparatet.